Norge er ett av verdens mest digitaliserte samfunn. Hva betyr det egentlig for Norge som nasjon, og nordmenn som folk – i dag og i fremtiden?
Uavhengig av hvilken undersøkelse man støtter seg på er Norge ett av verdens mest digitaliserte samfunn. Noen sier femte mest digitaliserte, andre legger oss litt lavere. Vi er uansett langt fremme med å utnytte moderne teknologi, både som individer, på organisasjonsnivå og som stat.
Mange har pekt på konsekvensene dette har for Norge som nasjon, men gjerne med fokus på de tyngre samfunnsfunksjonene. En har snakket om effektivisering, om avhengighetene for økonomien og samfunnssikkerheten, en har snakket om digitalisering av arbeidsplassene våre og utdanningsinstitusjonene våre, og vi har snakket om helsevesenet og de eldres utfordringer med å forholde seg til teknologi.
Samtidig ser vi også at denne digitaliseringen treffer de mykere verdiene i samfunnet. Vi har sett digitaliseringen av kunst og kulturliv, drevet frem av en global pandemi. Vi har sett det i musikkbransjen hvor konserter og musikkformidling drives frem digitalt, hvor det sågar snakkes om konserter med avdøde artister. Vi ser det innenfor kunst og vi ser det innenfor idrett.
Med disse områdene ser vi digitaliseringen treffe opp mot kjerneverdiene som preger oss som samfunn, og at digitaliseringen påvirker det kollektive «oss» både på godt og på vondt.
Alle foreldre har hatt krevende diskusjoner med barna sine og forsøkt å hjelpe dem med å prioritere tiden sin til det som vår generasjon oppfatter som viktig. Vi ønsker å trekke barn og ungdom bort fra datamaskinene og ut i skog og mark, gjerne langt bort fra internett, og aller helst på langrennsski.
De fleste som har hatt diskusjonene har nok også tapt dem fra tid til annen, eller opplevd skiturer preget av alt annet enn familieidyll.
Balansegang og brobygging
Det er viktig å erkjenne at verden er i endring, og at verden som vi engang vokste opp i ikke er helt som dagens, og at morgendagen også vil være annerledes enn i dag.
Vi må erkjenne at det for dagens og morgendagens ungdom vil være mange som heller vil sitte hjemme og følge konserter digitalt enn å gå på ungdomsklubb, det vil være mange som heller vil være en del av en digital omgangskrets enn å omgås klassekammeratene etter skoletid, og det vil være noen unge som trekkes mer til elektronisk sport enn til fotball eller ishockey.
Det er retningen samfunnet vårt utvikler seg i. Samtidig må vi også erkjenne at barn og unge tar med seg mye kunnskap og kompetanse fra disse hobbyene som vil kunne komme dem til gode senere i livet.
Mange av oss opplever krevende tider under COVID19-pandemien. Digitale møter er ikke helt som fysiske møter, og det er krevende å få dagene til å gå rundt når idretten er stengt ned og vi ikke kan møtes i grupper. Dem som kanskje takler denne overgangen best er dem som er vant til å leve i en digital verden.
Men det må være en balanse i alt. Fysisk helse, sunt kosthold og en variert hverdag er viktig for oss alle. Skal man bli profesjonell esport-utøver er man også avhengig av fysisk form. For det å sitte i lange turneringer er krevende fysisk, men ikke minst mentalt. Dersom kroppen ikke er fysisk trent, eller ikke har nok drivstoff til å prestere over tid, så vil prestasjonsevnen synke og man vil tape for andre som er bedre rustet.
Fortid møter fremtid
Det er med andre ord slik at verdiene som foreldre- og besteforeldregenerasjonen har med seg definitivt har noe for seg. Og at selv om verden har endret seg så er den ikke radikalt annerledes.
Dagens og fremtidens unge vil måtte balansere livet sitt og ha ett bein i både fortiden og fremtiden. Dels fordi det er i deres interesser, på kort og på lang sikt, men også fordi fortiden og de verdiene som den representerer på mange måter definerer hvem vi er som nordmenn, og utgjør de myke verdiene som gjør oss til dem vi er.
Esportforbundet søker samarbeid med mange aktører for å forsøke å snakke om denne balansen. Forsvaret er en aktør som det er naturlig å snakke med, og Norsk Idrettsforbund er en annen slik aktør. For vi må lykkes med å finne den balansen – ikke for vår egen del, men for de kommende generasjonene som skal være det kollektive oss i fremtiden.
Av Jack Holand, generalsekretæt Norsk Esportforbund, Knut Grandhagen, kommunikasjonssjef Cyberforsvaret, Dr Benjamin Knox, forsker cyber- og informasjonssikkerhet, Cyberforsvaret
