OsloMet med studier som gir etterspurt kompetanse

Visste du at det midt i Oslo fins studier i ingeniør- og teknologifag, som gjør deg kvalifisert for spennende og viktige jobber, både i det offentlige og i næringslivet? Studentene ved OsloMet – Storbyuniversitetet utmerker seg med en utdanning som er av høy relevans for arbeidslivet.

Det mange husker som Høgskolen i Oslo og Akershus, er blitt et universitet med 22.000 studenter, 48 bachelor-, 33 master- og seks doktorgradsprogrammer. Det blomstrer på campus – ikke minst ved de tre instituttene som, med sine mange ulike retninger innen teknologi- og ingeniørfag, tilbyr arbeidslivs-relevante utdanninger.

Professor Alex Alcocer ved Institutt for maskin, elektronikk og kjemi, kan fortelle at ingeniørgradene er praktisk orientert, med laboratoriearbeid og samarbeid med arbeidslivet, både i forskningen og under utdanningsløpet. Ifølge Alcocer, hjelper de studentene med å finne bedrifter de kan skrive bacheloroppgaven med. Det er ofte en tilleggsverdi for studenten, som får kontakt med arbeidslivet allerede i utdanningsløpet.

Alex Alcocer

Professor i “Robotics and Control”, Institutt for maskin, elektronikk og kjemi, OsloMet

Yrkesrettet og akademisk kompetanse

– Studentene våre får ofte en intern og en ekstern veileder på bacheloroppgaven. For bedriften kan det bety at de får gjennomført et lite prosjekt – og muligheten til å bli kjent med de beste studentene. Vi ser nemlig at bachelorstudentene snappes fort opp, forklarer førsteamanuensis André Brodtkorb ved Institutt for informasjonsteknologi, noe ingeniør-student Heidi Friis Rossen kan underskrive:

– De fleste på mitt kull går rett ut i jobb med sterk relevans for maskiningeniør-studiet, sier hun, og har selv fått relevant jobb ved siden av studiene. Og førsteamanuensis Rebecca Allen skyter inn at studentene ved Institutt for bygg- og energiteknikk er blant dem i Norge som kommer raskest ut i jobb.

Heidi Friis Rossen

Maskiningeniørstudent ved OsloMet

Institutt for informasjonsteknologi er det IT-miljøet som publiserer mest forskning i landet, noe Brodtkorb ser i sammenheng med undervisningen:

– Dette gir en utdanning der forskningsfronten innlemmes, og ikke kun baserer seg på gårsdagens kunnskap. Kombinasjonen av forskning, undervisning og delaktighet i det praktiske næringslivet, gir studentene en fordel, mener han.

Andre Brodtkorb

leder for matematisk modellering og førsteamanuensis i «Scientific Computing», Institutt for informasjonsteknologi, OsloMet

Innrettet mot det grønne skiftet

– I senere år har vi også orientert oss i en grønnere retning, og kan nevne Havlaboratoriet (OceanLab), som åpnet nå i september. Målet er å skape et møtested for skoleelever, studenter, forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter, forklarer Alcocer. Der ønsker vi å bistå med teknologi som måler miljøtilstanden i Oslofjorden.

– Vi ser en endring i mentaliteten til både studenter og ansatte, og prøver å legge til rette for det grønne skiftet. Mye av undervisningen består av generisk kunnskap og metodikk, med forskjellige bruksområder, så basiskunnskapen trenger ikke å endre seg, sier Brodtkorb. Han får støtte fra Friis Rossen, som mener det grønne skiftet kan møtes ved å anvende eksisterende kunnskap på nye måter.

– På Institutt for bygg- og energiteknikk fokuserer vi på hvordan vi skal endre bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen til å bli mer energivennlig, og hvordan byer og infrastruktur skal planlegges for å nå klimamålene, forklarer Allen. Friis Rossen utdyper viktigheten av bærekraft:

– Jeg arbeider med tekniske løsninger til næringsmiddel-industrien, hvor vi optimaliserer prosesser, nettopp av hensynet til blant annet bærekraft.

– Om vi ser på hele energifeltet, har det et utviklingspotensial, og undervisningen er knyttet til fornybar energi, som for eksempel vannkraft. Vi lærer også studentene å bedømme bygningsmaterialenes CO2-avtrykk, utdyper Allen.

Rebecca Allen

Førsteamanuensis ved energi og miljø i bygg, Institutt for bygg og energiteknikk, OsloMet

Ingeniører og forskere

Universitetets beliggenhet er for øvrig også populær blant studentene. Friis Rossen har opplevd det som en ubetinget fordel med alle tilbud og aktiviteter på campus, bylivet og sjøen, og Brodtkorb istemmer:

– Oslo har jo alt du trenger, fra butikken oppi bakken, bokhandler, utesteder og parker, og det er noe vi merker på studentenes trivsel.

Men hvordan møter universitetet forventningene til stadig høyere utdanningsnivå i arbeidslivet? Brodtkorb mener at OsloMet historisk har lykkes veldig godt med å få bachelorkandidater ut i relevante stillinger, og:

– Selv om vi nå er et fullverdig universitet, kaster vi ikke bachelor- og ingeniørprogrammene på båten, men beholder dem og tilbyr dypdykk, i form av master- og doktorgrader. Det skal også være fullt mulig å finne en spennende jobb etter tre år, og vi har årlig med oss næringslivet for å komme med innspill til studiene, slik at de alltid er relevante for industrien.

– NITO (Norges ingeniør- og teknologorganisasjon) sier behovet for bachelorkandidater er stort der ute, legger Alcocer til.

– Utdanning er dynamisk. Vi utdanner ingeniører og sivilingeniører, og trenger studenter som drar ut i arbeidslivet og er innovative, men behøver også et rom for dem som forsker på det verden har i vente. Et eksempel er smart mobilitet og urban analyse, et fagområde vi ikke trengte for 20 år siden. Med de nye master- og ph.d.-programmene, utvikler vi undervisningen på disse feltene, mens vi samtidig sikrer utdanning av kvalifiserte ingeniører, avslutter Allen, og fjerner all tvil om at OsloMet-studentene har fremtiden i sine hender.

Tekst: Jarle Petterson