Spill- og TV-utdanning handler ikke bare om spill og TV. Audiovisuell kompetanse er etterspurt, og har man kunnskap innen bilde, film, historiefortelling, spill eller simulering er man ettertraktet i mange bransjer.
Håvard Flatebø Trætteberg tar en bachelor i regi på TV-skolen ved Høgskolen i Innlandet. Han forteller at han valgte denne utdannelsen fordi de er best på historiefortelling, og fordi det er mye praksis.
– Bortsett fra det første semesteret, er alt prosjektbasert. Vi jobber hele tiden rundt en film vi skal levere, og så eskalerer det i størrelse og omfang fra prosjekt til prosjekt, sier han.
Trætteberg går tredje og siste året, og har avansert fra å lage korte filmer der man skal portrettere én person, til samfunnskritiske serieproduksjoner.
– Opplegget har vært veldig fornuftig, med en naturlig progresjon. Man ser tydelig at ting bygger på hverandre, og man får bruk for det man har lært i neste prosjekt, sier han videre.
Les mer om Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi her!
Små klasser og engasjerte lærere
– Jeg liker også godt at vi er små klaser med kun åtte-ni elever. Lærertettheten er stor, og lærerne er veldig til stede og er opptatt av at vi skal lære. Man merker at de brenner for faget, sier Trætteberg.
Selv om han syns det er trist å avslutte studiet, gleder han seg til nye utfordringer. Han har bestemt seg for å avvente med eventuelle videre studier, og bruke tiden som nyutdannet til å lære av etablerte produksjonsselskaper.
– Jeg jobber allerede som tilkallingsvikar i VG-TV ved siden av studiene, og håper jeg får mer å gjøre der. Jeg ser også for meg å jobbe med dokumentarer. Drømmen er å lage en stor dokumentar, men det er ikke et prosjekt jeg kommer til å starte med det første. Det blir når tiden er inne, sier han.
Prosjektbasert undervisning
Jo Sondre Moseng er instituttleder ved Institutt for TV-utdanninger ved Høgskolen i Innlandet. Han bekrefter Trættebergs opplevelse av å jobbe prosjektbasert.
Jo Sondre Moseng
Instituttleder ved Institutt for TV-utdanninger
– Undervisningen er organisert i prosjekter som ender opp i produksjoner. Noen prosjekter jobber studentene med selv, andre ganger samarbeider de med næringsliv og bransjeaktører, sier han, og forteller at studentene lærer å tilpasse innholdet til nye medieplattformer.
– Man må tilpasse måten man forteller på, til om man skal formidle noe på 30 sekunder på Facebook eller Snap, eller om man skal lage et halvtimes dokumentarprogram.
Nye aktører og plattformer
Studentene jobber med å produsere innhold for mange forskjellige aktører. Moseng forteller at de alltid har hatt tette bånd til de store kanalene. De siste årene har det også kommet nye aktører og behov for studentenes kompetanse på andre flater.
– Spesielt innen næringslivet, ser vi en stor vekst og etterspørsel etter den type kompetanse studentene våre har. I dag jobber vi med alt fra eventer, seminarer, konferanser og presentasjoner for bedrifter, til nett, sosiale medier, produksjon fra fotballkamper for NRK og dokumentarer, sier Moseng.
Og fremtiden, den ser lys ut for de som tar en bachelor på TV-skolen.
– De fleste studentene kommer ut i jobb etter tre år hos oss. Denne bransjen er i stor grad en frilansbasert bransje, der man går fra prosjekt til prosjekt, men vi ser at studentene våre får jobb etter endt utdanning, sier han.
Les mer om Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi her!
Interaktivt innhold
TV-utdanningen har kanskje vært det tradisjonelle audiovisuelle mediet. De siste årene har også spill tatt sin del av markedet, og bringer nye elementer til bordet.
– Spill er både lyd og bilder i bevegelse og videoanimasjon. Det vi kan tilby, som film og TV ikke klarer, er interaktiviteten. Vi kan både underholde, formidle og drive opplæring med løsninger der deltakerne er delaktige, sier Bård R. Gunnerud, undervisningsleder ved Spillskolen, Institutt for spillutdanninger ved Høgskolen i Innlandet.
Bård Gunnerud
Undervisningsleder ved Spillskolen, Institutt for spillutdanninger
Gunnerud understreker at spill er et veldig sterkt verktøy, for eksempel ved opplæring. Forskning har vist at mennesker som lærer gjennom interaktivitet, husker mer enn de som deltar på noe de passivt observerer.
– Driver man med spill, tar man del i noe. Spillet i seg selv har ofte en motivator, som belønninger eller priser, som driver spilleren fremover og gjør at man får lyst til å spille mer, sier han.
Spennende utdanningsteknologi
Både industrien og offentlige foretak viser mye interesse innenfor opplæring og informasjonsformidling. Det gjør at Spillskolens studenter går inn i et mye større arbeidsmarked enn tidligere.
– Norge ligger litt etter andre land, men de siste tre-fire årene, har både private og offentlige aktører fått øynene opp for hvordan spill kan ha en verdi i opplæring. Blant annet driver helsevesenet mye testing innen utdanningsteknologi, sier han, og legger til at de har hatt flere samarbeidsprosjekter med helsesektoren.
Flere arbeidsplasser
– Det er vanskelig å spå fremtiden, men det er betraktelig flere arbeidsplasser for våre studenter i dag enn tidligere, og jeg tror det bare blir flere fremover. De som går spillteknologi, simulering og programmering, får seg jobb ganske kjapt. De har en grunnutdanning som gjør at de kan jobbe innen mange forskjellige områder. Animasjon og digital kunst har et litt tøffere marked, og hvor god man er, er ofte avgjørende for om man klarer å lande drømmejobben eller ikke, sier Gunnerud.
Av Marte Frimand
