I en tid hvor industrien stadig fornyer seg, er det en økende oppmerksomhet rundt kvinner i tekniske og yrkesfaglige stillinger. Vi tok en prat med tre kvinnelige yrkesfagarbeidere i offshorenæringen om deres erfaringer i sine jobber.
— Jeg valgte yrkesfag fordi jeg ønsket å utføre varierte og praktiske arbeidsoppgaver. Så da jeg gikk på videregående, tok jeg yrkesfag i to år før jeg hadde en toårig lærlingplass hos Equinor, den gang Statoil, sier Ina Roksvåg fra telefonen på plattformen Draugen i den sørlige delen av Norskehavet. Draugen driftes av oljeselskapet OKEA.
Ina Roksvåg
Prosesstekniker, OKEA
Hun sier at yrkesfaget på videregående bestod av VG1 i teknikk og industrifag for så å spesialisere seg innen kjemi og prosess på andreåret.
To uker på, fire uker av
Roksvåg har hatt samme stilling i elleve år og trekker frem balansen mellom jobb og fritid, samt det gode samholdet med kollegene, som to av hovedgrunnene til at hun trives så godt i bransjen.
— Jeg kan logge av hverdagen hjemme og fokusere helt og fullt på jobben i en egen «liten boble», for så å være med familie og venner når jeg er hjemme, sier Roksvåg.
Hun er to uker på plattformen – som henter olje og gass fra havbunnen – etterfulgt av fire uker fri. Roksvåg får støtte av kollega Andrea Mork, som også trekker frem to-fire-skifts-ordningen som en viktig og positiv del av det å jobbe offshore. Samtidig vil begge presisere at det er primært ønsket om å jobbe med noe praktisk og ikke på et kontor som drev dem til yrkesfaglivet.
— Hver arbeidsdag er forskjellig og unik. Normalt starter vi dagen med å overta for dem som hadde natt- eller dagskift før oss, og vi bytter mellom å jobbe dag- og nattskift, forklarer Mork som også er prosesstekniker i OKEA.
Andrea Mork
Prosesstekniker, OKEA
Plattformens «vaktmestere»
— Jeg liker å si at prosessteknikere er «plattformens vaktmestere». Vi sørger for den daglige driften og arbeider med olje, gass og forskjellige kjemikalier. Det er aldri et kjedelig øyeblikk, og vi må alltid være klare til å takle nye utfordringer som kommer vår vei, sier Mork som i likhet med Roksvåg gikk samme linje på videregående med to års lærlingtid rett etter endt vgs. Hun begynte i oljebransjen i 2018.
Kjønnsbalanse bra for miljøet
— Det å være kvinne i offshorebransjen tror jeg ikke er så annerledes. Selv har jeg aldri følt meg undervurdert på grunn av kjønnet mitt, sier drifts- og vedlikeholdsleder i OKEA, Caritha Sigvathsen.
Caritha Sigvathsen
Drifts- og vedlikeholdsleder, OKEA
Hun legger til at det har vært en økning i antall kvinner i bransjen, men at OKEA velger kandidater basert på kvalifikasjoner, ikke kjønn. Samtidig oppfordrer hun flere jenter til å søke seg inn i yrkesfag.
— Vi trenger flere jenter i bransjen. Når vi har en god miks av kjønn, blir arbeidsmiljøet mer harmonisk, noe som er viktig for å trives på jobben. Dessuten har en mulighet til å utvikle seg videre, og du får utfordret deg selv. Vi ønsker flere kvinner inn i offshorebransjen, både som fagarbeidere og ledere, sier Sigvathsen engasjert.
Danket ut 200 søkere
Selv har hun jobbet i bransjen siden 1999 da hun startet som prosesslærling, og tok fagbrev to år senere. I 2009 tok hun sin første lederrolle som drifts- og vedlikeholdsleder ved Equinor sitt raffineri på Mongstad. I 2013 søkte hun seg offshore, da var hun blant 200 søkere, de fleste menn så det var en stolt dag da hun entret jobben som leder på plattformen Brage som den gang var eid av firmaet Wintershall.
— Som driftsleder følger jeg opp mye av det som skjer om bord. Jeg har ansvar for produksjonen og vedlikeholdet, samt ansvar for alle ansatte og følger opp leverandører. Det viktigste for meg er at vi jobber sikkert og etterlever krav og prosedyrer, sier hun, og ser for seg å bli værende i yrket ut arbeidslivet.
— Jeg ser for meg å jobbe her til jeg pensjonerer meg. Jeg elsker jobben min, avslutter hun med et smil.
Karrieremuligheter i OKEA
Av Kristian Fabrizio
