Skip to main content
Home » Karrieremuligheter » Lokfører-tvillingene fra Hardanger
Karrieremuligheter

Lokfører-tvillingene fra Hardanger

Gudrun og Halldis Folkedal (34) er begge utdannet lokførere.

Gudrun og Halldis Folkedal (34) er begge utdannet lokførere, og er nok de eneste lokfører-tvillingene i Norge. 

Etter en lang utdanning og arbeid innenfor helt andre felt, var det tilfeldigheter som gjorde at tvillingsøstrene Gudrun og Halldis Folkedal (34) fra Granvin på Hardanger bestemte seg for å bli lokførere. Men det var det var Gudrun som bestemte seg for å bli lokfører først. 

– Det var egentlig litt tilfeldig. Jeg satt på Evanger, der som vi bor nå, hvor det er en jernbanelinje rett ved. Og så leste jeg en annonse i avisen om at de søkte etter lokførere. Jeg tenkte at dette kunne være interessant og bestemte meg for å søke. Jeg var også på jakt etter noe innenfor teknisk yrke. Da jeg hadde begynt å arbeide som lokfører fortalte jeg Halldis at jeg likte jobben, da bestemte hun seg for å søke hun også. 

Variert arbeid

I dag jobber begge som lokførere i NSB, der de stortrives.

– Å jobbe som lokfører er veldig variert. Vi jobber turnus, så vi har tidligvakt, senvakt og nattarbeid. Det varierer også veldig hvor vi kjører. Av og til kjører vi for eksempel lokaltrafikk Bergen-Voss, og av og til kan vi kjøre regiontog, sier Gudrun.

Tvillingene har også ansvar for alt av teknisk kontroll. De gjør toget klart før avgang, der de blant annet sjekker bremser og sørger for at alt fungerer som det skal.

– Det er noe med det å ha ansvar for så mange tonn. Det er en spesiell følelse å skulle håndtere så mye krefter. I tillegg har vi også et stort ansvar når det kommer til menneskeliv. Vi føler at vi gjør noe viktig, det å frakte folk trygt frem og tilbake, sier Halldis.

En annen grunn til at de trives så godt i jobben er alle de fine naturopplevelsene de får oppleve.

– Vi har jo verdens fineste kontorlandskap, spesielt når vi kjører på Vestlandet. Det er jo noe majestetisk når man for eksempel kjører Bergensbanen og kommer opp til Finse, og så ser man hele landskapet bare brette seg ut. Vi som sitter fremst i toget har jo den panoramautsikten.

Ett års utdanning

Lokomotivførerutdanningen er praktisk-teoretisk og går over ett år følge Halldis består den største delen av praksis.

– Den største delen av utdanningen er at man kjører tog i ulike selskaper, hovedsakelig er det NSB, Flytoget og godsselskap. Man blir bare kastet inn i det. Første gangen jeg kjørte tog var det rett opp i 200 km/h på Gardermobanen. Selv om man kjører med passasjerer har man heldigvis en kjørelærer som har ansvaret. I tillegg til mye praksis er det også mye teori man skal gjennom, sier Halldis.

De siste årene har utdanningen blitt redusert fra halvannet år til ett år, og ifølge lokførerskolen sin hjemmeside må studentene gjennom tre avsluttende eksamener: en skriftlig og en muntlig, samt eksamen førerbevis. 

– Gudrun tok lokførerutdanningen fem år før meg og da var reglene litt annerledes. Jeg tok lokførerutdanningen på halvannet år og på den tiden var det jo 15 eksamener i løpet av studietiden, noe som var veldig intenst, legger hun til.

Opptakskrav

For å komme inn på skolen må ma ha fullført og bestått videregånde opplæring, enten med fagbrev innen elektrofag, teknikk og industriell produksjon, anleggsteknikk eller spesiell studiekompetanse med minimum 220 årstimer matte og 140 årstimer fysikk. Man må også ha fylt 20 år ved studiets start. Før man starter på utdanningen må man i tillegg gjennom flere tester.

– Alle må gjennom helsetest, stresstesting i tillegg til samtale med psykolog. Dette er blant annet for å sile ut de som ikke takler stress, og for å sikre at de som kommer inn passer til yrket, sier Gudrun.

Er det noen personlige egenskaper eller ferdigheter som generelt kreves for å ta en slik utdanning?

– Det viktigste er kanskje det å takle stress. Hvis noe skjer så skjer det veldig mye på en gang. Det er også viktig å holde fokus på det vi gjør. Man må også være ansvarsfull og forstå at man har ansvar for veldig mange folk, fortsetter hun.

– I tillegg må man like å jobbe turnus, man må for eksempel tåle å måtte stå opp midt på natta eller jobbe natteskift. Men man kan selvfølgelig søke på den turnusen som passer en selv best, legger Halldis til. 

Søknadsfrist for lokførerutdanningen er 1. mai og søknadsskjema publiseres på lokførerskolen sin hjemmeisde.

Av: Marisa Øvergaard, [email protected]

Next article