Det å velge yrkesvei var ingen enkel sak for Jonas Kinge Bergland, og egentlig var det tilfeldigheter som førte til at han endte opp som lege og komiker.
Karriereveien var på ingen måte staket ut da lege og komiker Jonas Kinge Bergland gikk ut av videregående. Han var veldig usikker på hva han ville bli, og bestemte seg derfor for å ta et år på folkehøgskole.
– Jeg drev med langrenn og kunne godt tenke meg å bli skiløper, men ellers var jeg veldig usikker, sier Bergland.
Vanskelig valg
Året på folkehøgskole gjorde ikke det hele mer klart, og han søkte seg derfor inn på idrettshøyskolen. Dager fulle av aktivitet fristet fortsatt, og det å velge et veldig yrkesrettet studium var ikke så aktuelt når han ikke visste hva han ville bli.
– Jeg tok mellomfag i idrettsbiologi, og så sto jeg foran et nytt valg. Jeg var litt frustrert over at jeg fortsatt ikke visste hva jeg ville, men jeg likte å være student og ville gjerne ta fatt på et langt studium. Jeg søkte meg derfor inn på medisin i Oslo. Det sto da mellom odontologi, veterinærstudiet, medisin og sosialantropologi, sier han.
Da Bergland kom inn på medisinstudiet var valget tatt. Nå hadde han lang tid på å finne ut hva han egentlig ville med fremtiden.
Lege og komiker
– Jeg tenkte at jeg ville finne ut hva jeg ville når jeg bare kom inn på medisin, men slik gikk det ikke. Jeg fant liksom ikke ut hva jeg var mest interessert i. Mye var veldig spennende, men jeg var kanskje ikke så motivert for å jobbe som lege på det tidspunktet, sier han.
På fritiden begynte Bergland med stand up. Først som en hobby, og deretter fikk han større oppdrag.
– Da jeg var ferdig med turnusperioden min var dette blitt en all right jobb, og jeg jobbet kun som komiker et halvt års tid. Etter hvert syns jeg likevel ikke dette fungerte så godt. Man blir litt lat av å ikke måtte stå opp om morgenen, så jeg søkte på et vikariat som allmennlege. Der har jeg blitt værende de siste 6-7 årene – først i en 50 prosent stilling og nå 20 prosent, sier han.
Ustabil hverdag
I tillegg jobber Bergland fortsatt som komiker. Noen uker er han på jobb nesten hver kveld, mens det andre uker er mer stille.
– Det å være komiker er jo en uforutsigbar jobb. Plutselig kan motivasjonen og inspirasjonen forsvinne, og det er jo også stor slitasje i dette yrket. Man må hele tiden finne på nytt materiale, og kan ikke regne med å være relevant like lenge som man er i andre yrker. Selv de beste blir utdatert relativt raskt, sier han, og legger til at det for ham fungerer fint å kombinere stand up med legeyrket.
– Jeg føler at jeg må gjøre noe litt skikkelig også. Det er klart det er en jobb å være komiker, men det føles ikke helt sånn. Da er det fint å ha en annen jobb ved siden av som jeg må stå opp til, og der jeg kan være et mer seriøst menneske, sier han.
Bruker legejobben
Dersom inspirasjonen og lysten er der, og publikum fortsatt vil ha ham, tenker Bergland at han kan fortsette på denne måten de neste 5-6 årene. Aller helst med en litt større stillingsprosent på et legekontor.
– Jeg føler egentlig ikke at jeg får være nok lege. Det er helt forsvarlig, men det blir litt lite kontinuitet når jeg bare er på legekontoret en dag i uken. Det er lettere å skape relasjoner med pasientene og mer spennende for meg hvis jeg er der mer, sier han.
For selv om komikerjobben gir mange stor glede, har han selv følelsen av at tilværelsen får mer mening når praktiserer han medisin.
– Det å ha disse to yrkene samtidig har jo gitt meg noen fordeler som komiker fordi jeg har brukt legejobben når jeg lager materiale til stand up show. Det er kanskje ikke like mange fordeler andre veien, men humor er en nyttig kommunikasjonsform, og god kommunikasjon er jo veldig viktig på legekontoret, sier han.
Si ja til det meste
Det var altså ønsket om en lang studenttilværelsen som i utgangspunktet bragte Bergland dit han er i dag. Takket være gode karakterer fra videregående kunne han velge også blant de mest attraktive studiene. Noen omveier ble det underveis, men det angrer han ikke på.
– Skal jeg gi et tips til dem som skal velge utdanning nå, må det være at det er helt greit å utsette å velge. Det du gjør i mellomtiden, mens du venter på å finne det rette, kan det uansett være greit å ta med seg videre i livet. Si ja til det meste, sier han.
Bergland tror heller ikke man nødvendigvis skal forvente eller kreve av seg selv at man er så motivert for studiene. Selv var han ikke det, men når han først kom i gang, gikk det likevel kjempefint. Nå ser han tilbake på studietiden som en veldig fin periode.
– Det er gøy å lære nye ting og jeg trivdes med den spenningen det ga å jobbe mot eksamener. Det var en slags bohemtilværelse. Det eneste jeg angrer på er at jeg trakk meg litt unna det sosiale i begynnelsen av studietiden. Jeg tenkte at det ikke var så viktig, men det er virkelig verd å ta med seg, sier han.
Av Katrine Andreassen
