Samme hva vi jobber med, er det alltid noen computere som jobber i bakgrunnen, så man må absolutt ikke være geek for å trenge datakunnskaper. Ved UiT utdanner de fremtidens teknologer – stadig flere av dem jenter.
Alt tyder på at behovet for informasjonsteknologisk kompetanse, både innen programvare-utvikling, KI, cybersikkerhet og systemdrift, kommer til å eksplodere i kommende år, noe de ikke minst har merket på Institutt for informatikk (IFI) ved UiT Norges arktiske universitet. Sera Madeleine Elstad holder på med en master innen cybersikkerhet, og er full av lovord om instituttet.
– Uansett hvilken karriere du tar peiling på, må du forholde deg til teknologi på en eller annen måte, og vi kommer til å se mer av det. Det er nok noe alle fra min alder og ned vil merke. Jeg syns jo det er viktig at barn og unge skjønner hva alle duppedittene faktisk er, og hvordan de virker, for utviklingen kommer nok ikke til å stoppe med det første, kanskje heller tvert om, mener hun.
Sera Madeleine Elstad
Masterstudent innen cybersikkerhet ved Institutt for informatikk ved UiT
Myk start
Foruten cybersikkerhet, tilbyr IFI bachelor- og masterprogrammer innen medisinsk informatikk, datamaskinsystemer og kunstig intelligens.
– De første årene har programmene forholdsvis likt løp, der vi jobber mye med programmering i såkalte «lavnivå-språk», som setter oss i stand til å forstå hvordan computere virker. Jeg tror vi er tjent med en myk innføring, før vi fordyper oss i de mer avanserte «språkene». Både IFI og linjeforeningen jobber dessuten tett sammen med næringslivet, med tilnærmet ukentlige presentasjoner fra bedrifter. Det gir oss studenter rikelig anledning til å snakke med bedriftenes ansatte, og lære mer om hvordan de arbeider, forteller Sera.
– Jeg syns det er en fin døråpner for oss som skal ut i arbeidslivet etter hvert. Når det kommer til mitt studium, tror jeg vel ikke det vil mangle jobber innen cybersikkerhet, slik verden ser ut i dag. Det gjelder både offentlig og privat sektor, fra forsvar og politi, til de store konsulentselskapene.
Sist høst lanserte studentene selv initiativet JeNTe-FAK, som er et studiemiljø for å inkludere og støtte kvinnelige og ikke-binære studenter ved hele NT-fakultetet.
– Vi er nå oppe i rundt 130 medlemmer, som tar del i sosiale og faglige aktiviteter. Målet er at vi skal få litt flere å si hei til i korridorene og forelesningene. Vi har nemlig mange av de samme fagene, men i klassen min er vi bare fire. Da kan det være greit å ha litt flere å diskutere oppgaver og pensum med, på tvers av studier og årskull, syns Sera.
INSTITUTT FOR INFORMATIKK
Høsten 2023 starter det opp to nye informatikkprogram i Nordland. Det tilbys et 3-årig bachelorstudium i datafag ved campus Mo i Rana og et 2-årig masterstudium i Computer Science ved campus Bodø. I Tromsø tilbyr vi 3-årig bachelorprogram i datamaskinsystemer, et 5-årig sivilingeniørprogram med studieretninger innen datamaskinsystemer, cybersikkerhet og helseteknologi samt et 5-årig sivilingeniørprogram i kunstig intelligens.
Skårer høyt
– Flere av studiene skåret forresten veldig høyt på fjorårets studiebarometer, og det tror jeg har flere årsaker. For det første jobber vi på samme plass, med åpne laber, som jeg tror skaper et veldig godt samhold. I undervisningen trekker vi også veksler på studenter som er kommet lenger i studiet, og på informatikk har vi en linjeforening med ukentlige aktiviteter. For meg har det hatt veldig mye å si for det sosiale livet. Jeg er blitt kjent med medstudenter både på kullet over og under meg, så da blir det gjerne også til at man stopper opp og slår av en prat i gangen. Det syns jeg er fint.
Sera har foreløpig ikke bestemt seg for hvor hun lander etter endt utdanning, men til sommeren venter et engasjement som sikkerhetskonsulent hos konsulentselskapet Bekk:
– Jeg er selvfølgelig veldig spent på hvordan det går, men er ganske trygg på at jeg til slutt ender med å jobbe med sikkerhet. Det skal bli fint å bruke kunnskapene til noe som er viktig for flere enn meg selv, så får vi heller se hvor jeg lander om to år.
– Informatikk og teknologi er et stort fagfelt, men enten du liker sminke, gaming eller noe midt imellom, kan du faktisk ta en teknologiutdanning, og fortsatt regne med å få jobbe med det som opptar deg. Sminkeproduksjon, mote, spill og fornybar energi avhenger nemlig av ekstremt mye informasjonsteknologi. Sagt på en annen måte, finner du knapt et yrke i dag, som ikke på en eller annen måte avhenger av IT.
FAKTA
DIPS er et av Norges største helseteknologiselskap, og utvikler programvare for sykehusene i Norge. Studenter med informatikkbakgrunn fra UiT Norges arktiske universitet er attraktive for oss siden de har hands-on erfaring med å bygge distribuerte systemer som yter godt. Ikke minst ser vi også at studentene nå begynner å ha nødvendig erfaring innenfor kunstig intelligens, som blir viktigere for oss i årene fremover. Studenter fra Tromsø er innovative, noe som vi verdsetter, til tross for å være i en bransje med lange tradisjoner og måter å gjøre ting på. I DIPS organiserer vi oss i tverrfaglige produktteam bestående av utvikling, design og produkt. Studenter med informatikkbakgrunn fra Tromsø vil naturlig falle inn i utviklingsdelen av et slikt team, og teamene jobber i hele stacken fra lavnivå backend-programmering til høynivå frontend. I et team vil utviklerne samarbeide med en produkt- og designleder for å skape produkter som helsepersonell elsker og bruker hver eneste dag.
–Bjørn Fjukstad, produktsjef i DIPS og tidligere student ved UiT
Av Jarle Petterson
