De fleste av oss reiser på veier og jernbane hver eneste dag, men de færreste vet hvor mye teknologi som ligger bak hver eneste reise. Ofte er det man aldri ser eller merker, noe av det mest komplekse og imponerende.
Håkon Elvsaas er utdannet byggingeniør og jobber som sporingeniør i Bane NOR. Han har utviklet en programvare som beregner hvor høy fart toget kan ha på de forskjellige strekningene.
– Vi ønsker at toget skal kunne kjøre så fort som mulig innenfor regelverket, men det er mange begrensninger ute i sporet som vi må ta hensyn til, sier Elvsaas og ramser opp noe:
Håkon Elvsaas
Sporingeniør i Bane NOR
– Planoverganger, kontaktledningsanlegget – som er der toget får strømmen sin fra, fare for ras, bruer uten ballast og sporveksler.
Nytt signalsystem
Alle togstrekningene i Norge skal gjennom en oppdatering av hastighetene som kjøres i dag. Dette skjer samtidig som alle strekningene får et nytt digitalt signalsystem. Det nye systemet heter ERTMS, og er et felleseuropeisk digitalt signalsystem.
– Dette endrer måten vi styrer togene på. En stor forskjell vil være at de fysiske signalene og skiltene flyttes inn i førerhuset og lokfører får informasjonen opp på en skjerm. En annen fordel er at utstyret som utgjør signalsystemet standardiseres, sier Elvsaas.
Teknisk tester
Even Magnus Fjeldstad jobber som teknisk tester i Statens vegvesen. Når testutviklerne har utviklet nye digitaliseringsprosjekter, kanskje en ny app, nye system eller programvare, må det testes om det fungerer som det skal. Da kommer Fjeldstad på banen.
– Jeg jobber med testautomatisering. Da skriver jeg testene i kode fremfor å teste manuelt. Jeg tester både funksjonelt og ikke-funksjonelt. Det vil si at jeg både finner ut om ting virker og om det virker korrekt, i tillegg til hvor raskt det virker og hvor sikkert det er, sier han.
Even Magnus Fjeldstad
Teknisk tester i Statens vegvesen
Moderne og digitalisert
Fjeldstad er nyutdannet sivilingeniør, og har jobbet i Statens vegvesen siden januar. Siden da, har han jobbet med et system for elektroniske søknader.
– Hvis noen skal gjøre et byggearbeid på en veistrekning, må de sende inn en søknad der de beskriver hva de skal gjøre og hvordan dette skal automatiseres. Denne prosessen skal digitaliseres, sier han.
Fjeldstad tror mange sitter med et inntrykk av at Statens vegvesen er en litt traust og kjedelig arbeidsplass. Det kan han avkrefte.
– Jeg ble veldig overrasket over hvor fint og moderne det var her. Mye er digitalisert, og det er hele tiden nye prosjekter og nye ressurser. IT-avdelingen vokser raskt, sier han.
Bærekraftig arbeid
Det som er spennende med digitalisering i samferdsel er at det er stadig nye muligheter for å bruke kunnskap til å gjøre ting bedre for samfunnet.
– Vi kan utnytte den stadige økende informasjonsmengden om for eksempel vær og klima, om teknisk tilstand på asfalt eller skinner, om de reisendes adferd, for å gjøre ting enda smartere og bedre for både mennesker og miljøet, sier Morten Hafting, leder i Konnekt.
Morten Hafting
Leder i Konnekt
– Men da trenger sektoren flere flinke mennesker som både har IT-kompetanse, og som ønsker å få brukt den kompetansen sammen med andre eksperter innenfor flere fagfelt. Er man interessert i informasjonsteknologi og ønsker å jobbe mer tverrfaglig og bidra til viktige samfunnsoppgaver, så tenker jeg man gjør lurt i å følge med på mulighetene i samferdselssektoren, sier han.
Tekst Marte Frimand
