Vokter norsk romfart og droner

I Luftfartstilsynet jobber det både piloter, flyteknikere, leger, ingeniører, jurister, økonomer, samfunnsvitere, IKT- og politiutdannede, så vel som flyveledere. Nå vil satsingen på droner og romfart bane vei for nye yrkesgrupper.

Det er nå ett år siden Karine Borgerud begynte som inspektør for ubemannet luftfart, og hun har funnet seg svært godt til rette hos Luftfartstilsynet i Bodø.

– Som liten var jeg veldig interessert i fly, og hadde lyst til å bli både pilot og flyveleder, men sånn gikk det ikke. I stedet tok jeg en bachelor i droneteknologi i Tromsø, etterfulgt av en master i kybernetikk ved NTNU, så nå er jeg sivilingeniør, og jobber med droner, sier hun.

Karine Borgerud

Inspektør for ubemannet luftfart Luftfartstilsynet

Droner er kommet for å bli

– Folkene her er noe av det jeg liker best ved jobben. Avdelingen er relativt ny, og foreløpig er det bare ti-tolv av oss, som også er blant de yngste i Luftfartstilsynet, men det merker vi knapt. Vi er veldig gode på å gjøre ting på fritiden, så det blir tidvis mer livsstil enn jobb.

Ubemannet luftfart var ikke nytt for Karine, men bare siden hun tiltrådte stillingen, har det kommet et helt nytt regelverk.

– Det er blitt mye lesing av regelverk, og akkurat nå jobber jeg mye med søknader fra folk som ønsker å fly. Men jeg har også fått vært ute på en del tilsyn. I tillegg driver vi utstrakt veiledning, siden reglene er nye.

– Det beste med jobben er mulighetene for egen utvikling og kompetanse, med kursing og all lærdommen vi trekker fra markedet. Siden regelverket er så nytt, har vi gode muligheter til å påvirke det, også i Europa. Jeg så i alle fall ikke for meg at jeg skulle havne i en jobb der jeg får påvirke utviklingen, som medlem av arbeidsgrupper i det europeiske flysikkerhets-byrået EASA. Vi sier at fremtiden er ubemannet, og samarbeider med alle fagfelt på huset, fordi vårt eget griper inn i så mye annet, så vi kommer til å vokse. Dronene er kommet for å bli.

– Jeg hadde ikke nølt med å prøve en karriere her, også for folk uten min bakgrunn. I seksjonen har vi et stort spenn av kompetanser, så det fins en innfallsport for de fleste.

Trenger flere romfarts-ressurser

Flysikringsinspektør Rajunesh Kumar Shankar går snart over i en helt ny jobb i Luftfartstilsynet, etter ti år.

– Med bakgrunn fra avionikk, flysikring og en master i Space Operations, gir jeg meg i kast med et helt nytt fagfelt, når jeg går inn i den nye romfartsseksjonen. Jeg har jobbet med godkjenning av fjernstyrte flytårn, sammen med en fin miks av ingeniører og flyveledere, og vi får nok en lignende blanding i romfartsseksjonen. For også på dette feltet skal vi ivareta samfunnssikkerheten. Det gjelder ikke minst romfarts-aktiviteten på Andøya, sier amerikaneren, som har bodd i Bodø siden 2009.

Rajunesh Kumar Shankar

Inspektør romfart, Luftfartstilsynets romfartsseksjon

– Jeg har stortrivdes i flysikringsseksjonen, med gode kolleger og en god leder, så byttet er et stort sprang. Men av det jeg har sett av Luftfartstilsynet ellers, har jeg nok mye å se frem til. Folk her er både støttende og kunnskapsrike, og vi gleder oss til å få flere fageksperter innen romfart.

– I luftfarten fins det mange måter å løse regelverkskravene på, så arbeidet byr på utfordringer, og krever en viss kreativitet. Utfordringen er at de samme regelverkene ikke finnes i norsk romfart. Derfor gleder jeg meg til å være med på å få det på plass, også når det gjelder interne prosesser, og utviklingsmulighetene er gode.

Siden seksjonen er helt ny, regner Raj med at det blir behov for ny kompetanse utenfra.

– Mye kan sammenlignes med det som skjer i luftfarten, men det kommer også helt nye faktorer til, og vi vil se at flere private aktører vil ønske å skyte opp raketter fra Andøya. Det stiller nye krav til sikkerheten, for utviklingstakten i romfarten er veldig høy, mens luftfarten er teknologisk mer konservativ, mener han.

– Arbeidet er utrolig lærerikt, og gir forståelse for betydningen av rollen vår, med ansvar for at romfart integreres på en mest sikker måte. Dette er viktige hensyn, som det vil bli mye behov for – lenge.

Av Jarle Petterson