Spennende jobb for deg som vil oppleve verden

Å jobbe som ambassadesekretær, er en helt unik og spennende mulighet for den nysgjerrige og reiselystne. Du får oppleve nye land og nye kulturer, og ingen dag er lik. Line og Ronny jobber som ambassadesekretær i henholdsvis Colombia og Nigeria. De er ikke i tvil om at de har drømmejobben.

– Når man hører ordet diplomat, høres det veldig fancy ut. Mange tenker nok at vi bare reiser rundt på mottakelser, spiser kanapéer og drikker champagne, men sånn er det absolutt ikke, sier Line Hammeren på Skype fra Bogota i Colombia.

– Vi er egentlig vanlige byråkrater som jobber med norske prioriteringer i utlandet. Når jeg ikke er på kontoret, er jeg ofte på feltturer på den colombianske landsbygda, sier hun.

Spennende jobb

Men selv om det er lite glamour, er Hammeren overbevist om at hun har drømmejobben.

– Vi har en veldig spennende arbeidshverdag. Jeg jobber primært med menneskerettigheter og humanitære spørsmål, og reiser mye rundt i områder som er eller har vært rammet av konflikt. Norge gir mye bistand til Colombia, og en del av jobben er å følge opp bruken av midlene går, sier hun.

I tillegg er Hammeren involvert i de ulike fredsprosessene som Norge er engasjert i.

– Det er svært interessant å få være med og se implementeringen av en fredsavtale i praksis, sier hun.

Søkte flere ganger

Hammeren forteller at hun lenge har hatt lyst til å bo og jobbe i utlandet, og at hun har hatt en spesiell interesse for Latin-Amerika. Et praktikantopphold ved den norske delegasjonen i Genève ga mersmak, og etter endte studier og noen år med arbeidserfaring, bestemte hun seg for å søke på aspirantopptaket til utenrikstjenesten. UDs aspirantkurs er et treårig trainee-program med sikte på fast jobb i utenrikstjenesten. Det måtte to forsøk til før hun kom inn.

– Sånn er det for mange, at man må søke flere ganger. Det er nok noen tilfeldigheter som spiller inn, som handler om hva UD trenger av kompetansebakgrunn og språk og hvilke søkere du konkurrerer med akkurat det året, sier Hammeren. Som aspirant starter du med to år i departementet etterfulgt av tre år ved første utenriksstasjon og så tre år ved neste stasjon. Deretter veksler du mellom å jobbe ute og hjemme gjennom hele karrieren. 

Mange hatter

– Akkurat nå blåser det kraftig og pøser ned her, men det er godt og varmt, sier Ronny Sæther fra ambassaden i Abuja i Nigeria. Han ser ganske tørr ut der han sitter, men jeg tviler ikke på at det regner kraftig utenfor de fire, lune ambassadeveggene.

Mens hans kollega i Colombia jobber fagpolitisk, jobber Sæther med administrative oppgaver. Det innebærer alt fra personalledelse, oppfølging av de honorære konsulatene, eiendom, arkiv, konsulære saker, regnskapsansvar, budsjett, IKT, kontrakter og anskaffelser. Han er også sikkerhetsleder på stasjonen.

– Jeg har mange hatter, og det var nettopp det som gjorde at jeg syntes arbeidet her virket både gøy og utfordrende. Noen dager er jeg på ambassaden, andre dager er jeg på eksterne møter i Abuja eller utenbys, sier han.

Får se og oppleve verden

Sæther har jobbet i forsvaret og politiet i mange år, samt med krisehåndtering og beredskap i Norges Bank. Han kom inn på utenrikstjenestens administrative opptak på første forsøk.

– Jeg får både drive med det jeg kan godt, og med helt nye ting. Det er også et stort pluss at vi får se og oppleve verden samtidig som vi jobber tett på Norge, og at jobben er meningsfull selvfølgelig, sier han.

En livsstil

Å være ambassadesekretær i utenrikstjenesten er ikke bare en jobb, det er på mange måter en livsstil. For Sæther ble det også et familieprosjekt. Hele familien ble nemlig med da han fikk jobben i utenrikstjenesten og ble utstasjonert i Nigeria for tre år.

– Vi flyttet ned alle sammen, både kona mi og barna på 12 og 16 år. Ja, og de tre kattene våre. Det var viktig for oss å skape et hjem som vi er vant med hjemmefra, sier han.

Sæther har to år igjen ved ambassaden i Nigeria. Hvilket land han og familien reiser til neste gang vet de ikke ennå.

– Vi har verden for våre føtter. Jeg føler meg heldig og privilegert og gleder meg til fortsettelsen, sier han.

Av Marte Frimand