Med HMS høyt fremme i pannebrasken kan bedriftene holde på sine ansatte, tiltrekke seg den rette kompetansen og sikre fortsatt vekst gjennom en tid med høy omstillingstakt.
Norge skal gjøre et skifte fra en ressursøkonomi til en
kunnskapsøkonomi. Det har produktivitetskommisjonen slått fast. Det kan
få noen følger for arbeidet med HMS i norske bedrifter. Det er ikke slik
at HMS-arbeid blir liggende igjen i garderoben sammen med verneskoene,
men arbeidsmiljøarbeidet vil komme til å ha har stor effekt på
bunnlinjen til norske kunnskapsbedrifter og omstillingsevnen til norsk
næringsliv også i tiden fremover.
Hva betyr HMS i kunnskapsbedrifter og hvordan jobbe med det?
La
oss først slå fast at HMS- arbeid handler om å jobbe for et godt
arbeidsmiljø. Mange opplever at HMS arbeid i kunnskapsbedrifter er
«plunder og heft» som de er pålagt å jobbe med. Men, i
kunnskapsbedrifter er «hodene» den viktigste ressursen, og da må vi lage
systemer som ivaretar menneskene som jobber der. Arbeidsgivere vil rett
og slett ikke overleve uten å satse på humankapitalen.
Forankring av HMS arbeidet starter på toppen, og må jobbe seg ut i bedriften slik at det omfavner alle ansatte. Medvirkning av vernetjenesten er helt essensielt, og samspill mellom ansatte og ledere er nødvendig.
HMS-arbeidet
er som en «kokeplate» som aldri må slås av, da blir suppen kald.
Arbeidet må systematiseres ut fra bedriftens utforming og kompleksitet,
og innholdet i arbeidet må ta utgangspunkt i bedriftens utfordringer og
ansatte.
Kommunikasjon er sentralt i alle mellommenneskelige
relasjoner og vil derfor være sentralt i hvordan HMS-arbeid
organiseres, håndteres og gjennomføres.
Loven sier: Arbeidsgivers ansvar
Arbeidsmiljøloven
skal sikre trygge arbeidsforhold, den er fremtidsrettet og peker mot en
kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljøet. Fokus er å forebygge ulykker
og helsefare. I tillegg, skal arbeidsmiljøet gi grunnlag for
arbeidssituasjoner som er både helsefremmende og meningsfulle.
Kunnskapsbedrifter
skal som alle virksomheter også ta en risikovurdering av
arbeidsmiljøet. Dette handler om at man kartlegger de farer som kan
oppstå i arbeidsmiljøet. Det dreier seg om fysiske eller psykiske
faktorer som kan medføre sykdom eller skade, og som igjen kan påføre
bedriften store tap.
HMS-trendene i horisonten
Hvordan
ser så bildet ut om vi tar en titt inn i glasskulen? Da er det tre ting
som peker seg ut for bedrifter i en kunnskapsøkonomi.
For
det første sier WHO at stress vil være en av de største
helseutfordringene i årene som kommer. Dette påvirker både
produktiviteten, sykefraværet og ulykker i arbeidslivet
En
analyse nylig gjennomført av Sentio Reseach viste at 41 prosent av
heltidsansatte i norsk arbeidsliv sier at de i stor eller svært stor
grad har følt seg stresset på jobben de siste 12 måneder. Analysen viser
at negativt stress er et stort problem, og at ledere sitter med en
viktig nøkkel for å redusere negativt stress i norsk arbeidsliv.
Når
17 prosent sier at lederen har skyld i deres stressbelastning, er dette
et varsko til mange norske ledere. Stress handler ikke bare
arbeidsmengde og tidspress, men om økt fokus på krav, kompleksitet,
kvalitet og kompetanse.
For det andre ser man at
konfliktnivået stiger i kompetansebedrifter. En fersk rapport fra
OsloMet viser at én av fire norske arbeidstagere opplever konflikt på
arbeidsplassen.
Mange ledere venter for lenge med å ta tak i
konflikter. Det kan ha stor effekt på både økonomi og arbeidsmiljø.
Stadig mer av arbeidslivet krever samarbeid og at vi forholder oss til
andre mennesker, samtidig har intensiteten i arbeidslivet økt. Vi har
mindre å gå på, og bagateller eskalerer til store problemstillinger.
Ledere må våge å gå inn i situasjonen og skape arenaer for å rydde opp.
For det tredje blir kampen om talentene hardere. Sysselsettingen i Norge vokser, men vi blir stadig flere eldre. Når etterspørselen etter gode hoder blir større, trengs det mer enn spennende utfordringer og gode lønnsvilkår til for å sikre seg kompetent arbeidskraft. Og et godt arbeidsmiljø skaper seg ikke selv.
Det virkelig store slaget
står når den nye medarbeideren kommer inn dørstokken, da må både ledelse
og medarbeidere sørge for at de blir. Kunsten er ikke bare å finne og
ansette de beste folkene, men å sørge for at de trives, utvikler seg og
blir i bedriften.
Arbeidsmiljø er således det viktigste våpenet i kampen om talentene.
Av Gro Lundberg, Fagsjef arbeidsmiljø/HMS, Abelia
