Digitale kommunikasjonsformer, digitale plattformer og ny teknologi endrer måten arbeid utføres og organiseres på. Hva har det å si for arbeidsplassen og oss som jobber der?
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet innen arbeidsmiljø og arbeidshelse. Et stadig viktigere forskningsfelt for STAMI handler om konsekvensene digitalisering og ny teknologi i arbeidet har for arbeidstakernes arbeidsmiljø, helse og velvære.
– Innføring av nye teknologier på jobben kan for eksempel ledsages av økte tilgjengelighetskrav, økte krav til arbeidsmengde og vanskeligere arbeidsoppgaver. Dette kan igjen føre til en rekke andre utfordringer for helse og velvære, sier forsker ved STAMI, Lars- Kristian Lunde.
Lars- Kristian Lunde
Forsker, fagsjef for systematiske kunnskapsoppsumeringer, STAMI
– For eksempel gjør ny teknologi det mulig for flere å jobbe hjemmefra, og mange virksomheter har innført nye måter å arbeide på. Men foreløpig vet vi lite om langtidskonsekvensene hvis man fortsetter med slike ordninger over tid, presiserer han.
Technostress og telepress
Ordene «Technostress» og «telepress» beskriver det Lunde snakker om: forskjellige typer belastninger som følge av ny teknologi, spesielt digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
I tillegg til at man kan bli «technostresset» og sliten av kontinuerlig å lære seg ny teknologi, opplever mange usikkerhet og utrygghet knyttet til egen kompetanse og risiko for at arbeidsoppgaver endrer seg eller erstattes av nye teknologiske løsninger.
Telepress handler om at arbeidstakere føler et press om å være tilgjengelige hele tiden. Det kan bli vanskelig å trekke en klar grense mellom jobb og privatliv. Dette kan påvirke arbeidstakernes hvile og restitusjon, og dermed velvære og trivsel både på jobb og hjemme.
Hvordan begrense stress og press i tiden fremover?
Heldigvis finnes det faktorer som kan begrense technostress, for eksempel teknisk støtte, hjelp til å forstå teknologien og høy grad av involvering. Disse faktorene er knyttet til mer positive effekter for de ansatte, som høy jobbmotivasjon og høy grad av tilhørighet til organisasjonen.
– De samme teknologiske endringene kan ha både negative og positive effekter på arbeidstakernes velvære og evne til å gjennomføre arbeidsoppgaver. Potensialet for effekter er i stor grad avhengig av hvilken måte ny teknologi innføres på, forklarer Lunde.
Å fremme en kultur som støtter et sterkt skille mellom arbeid og privatliv, og arbeidstakernes opplevelse av kontroll over eget arbeid, blir også viktig fremover.
– Noe av det som er aller viktigst er at arbeidstakere ikke opplever at de mister kontrollen over arbeidssituasjonen sin. Derfor er støtte og opplæring – og muligheten til medvirkning – viktig. Nettopp det kan være ekstra viktig å ta med seg inn i fremtidens arbeidsliv.
Kunstig intelligens
For tiden blir mange oppgaver som inntil helt nylig har blitt sett på som vanskelige å automatisere, faktisk automatisert av språkmodeller bygget på kunstig intelligens. Mest kjent er kanskje ChatGPT.
Dette betyr at mange vil oppleve at innhold og arbeidsoppgaver i jobber endres og at noen jobber kan slutte å eksistere.
– Samfunn og teknologi er alltid i endring, men for mange oppleves det kanskje nå som om det skjer fortere enn noen gang før. Vi har nylig opplevd endringene under koronapandemien, og i tillegg ser vi nå teknologiske gjennombrudd som revolusjonen i kunstig intelligens som har gjort seg gjeldende på svært kort tid, sier Lunde.
Alt dette påvirker det psykologiske og sosiale innholdet i arbeidet, på positive og negative måter. Lunde mener det er viktig å forstå konsekvensene av dette for å sikre et sunt og produktivt arbeidsliv i framtida.
OM STAMI
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale kunnskapsinstituttet innen arbeidsmiljø og arbeidshelse, og er organisert under Arbeids- og sosialdepartementet. STAMI skal bidra til at norsk arbeidsliv skal kunne forebygge sykdom, fremme god helse og skape verdier gjennom å utvikle bærekraftige arbeidsmiljøer.
