Sjømatnæringen blir «hightech»

Sjømatnæringen er og kommer til å bli en av de aller viktigste næringene i Norge. Da er det avgjørende å få med seg de beste på laget. I takt med konsernets satsing på digital utvikling og bærekraft, søker Lerøy nå å rekruttere mennesker med kompetanse på disse feltene.

Lerøy Seafood Group er et verdensledende sjømatkonsern, med røtter helt tilbake til 1899, og har helt siden starten vært en pioner innenfor en rekke områder i norsk, og senere internasjonal, sjømatnæring.

– Vi produserer rød fisk, høster hvitfisk og lager gode sjømatprodukter, som selges til over 80 land. Vår visjon er å bli den ledende og mest lønnsomme globale leverandøren av bærekraftig kvalitetssjømat. For å kunne oppfylle denne visjonen, er vi avhengig av å ha dyktige medarbeidere, som engasjerer seg for sitt fagfelt i alle deler av verdikjeden, sier Liv-Ane Engelsen, som er Talent Manager i Lerøy.

Liv-Ane Engelsen

Talent Manager i Lerøy

Lokal forankring, globalt perspektiv

– Våre om lag 6000 ansatte fordeler seg på 3500 i Norge og 2500 i vår internasjonale virksomhet. Havbruk er et av våre primærsegmenter, og sysselsetter om lag 2000. Vi høster og produserer sjømat tilsvarende fem millioner måltider hver dag, hele året. På verdensbasis gjør det Lerøy til en av de ledende sjømat-aktørene, sier Anders Storebø, som er ansvarlig for digitaliseringen av havbruksdivisjonen.

Anders Storebø

Lead Digital Transformation Farming i Lerøy

Han forteller at Lerøy har egne ansatte i 60 norske kommuner, og at Lerøy dermed er av stor betydning for mange kystsamfunn.

– Behovet for infrastruktur og lokale underleverandører er også stort, så ringvirkningene er naturligvis betydelige. I 2021 kjøpte vi varer og tjenester fra over 4500 leverandører i 300 kommuner, fortsetter han.

– Skal vi lykkes med fremtidig rekruttering, har vi behov for medarbeidere med ny og relevant kompetanse innenfor ulike deler av vår virksomhet. Digital transformasjon og friksjonsfri hverdag fremover, blir sentralt i arbeidet med å nå våre vekstmål frem mot 2030. Da må vi jobbe mer effektivt og på nye måter, med en forpliktelse til 1,5-gradersmålet i Paris-avtalen, som betinger bruk av ny teknologi og nye innsatsfaktorer.

– Teknologi og innovative løsninger er mer sentralt enn noen gang, og vi trenger folk med et bredt spekter av kompetanse. Vi snakker om automatisering av fôring, biomasse-måling, nedsenkbare merder og havbruk til havs, så ingeniører, teknologer og analytikere har vi stort behov for.

Fikk unik mulighet

Et viktig utslag av teknologiseringen kommer til syne i Lerøy-prosjektet «Friksjonsfri hverdag», med utspring i den digitale transformasjonen.

– Vi intervjuet de fleste interessentene i selskapet for å lage et veikart for prosessen. Det som fort viste seg, var at de ansatte opplevde mye digital friksjon, med for mange pålogginger og dobbeltregistreringer, så det ble umiddelbart satt øverst på dagsordenen, forteller Anders.

I den forbindelse ble Andreas Fauske ansatt som prosjektleder. Etter tolv år i Lerøy, blant annet som teamansvarlig og driftsleder på havbruksanlegg, og med en glødende interesse for alt som er digitalt, virket han som den opplagte kandidaten.

Andreas Fauske

Prosjektleder i Lerøy

– Det er mange ting på en havbruks-lokalitet som kan stjele av tiden. Heldigvis hadde jeg en leder som så at jeg hadde ideer, som jeg fikk prøve ut, og ble raskt koblet inn når det var teknologi inne i bildet, forteller Andreas, og legger ikke skjul på at han syntes det var stas å bli hentet inn i møter ansatte i hans rolle normalt ikke deltar i.

– Som ansatt på havbruks-lokalitet opplevde jeg å bli hørt i samtaler om trådløs kommunikasjon mellom anlegg og land, enda det er emner jeg først senere har satt meg inn i. Etter hvert begynte jeg å skissere en app til mobil og skjerm, som skulle gjøre det lettere for ansatte å få oversikt, og nå jobber jeg altså som prosjektleder sentralt.

– Det hører også med til historien at Lerøy sponset kurs i 3D-modellering, teknisk tegning og IKT, som bidro til at jeg senere ble tatt opp på fagskole i IKT, så for meg har utviklingen vært rivende. Nå ser jeg mye mer av støttefunksjonene under «panseret», som jeg ikke hadde kjennskap til før, sier han.

Vil ha flere kloke hoder

Ved hjelp av fjernstyring og avansert teknologi, sitter driftsoperatørene hos Lerøy på sentre på land, og kontrollerer at fisken på anleggene får nok mat.

– Det er ikke unormalt at én driftsoperatør håndterer 70-80 tonn fôr per dag. Det utgjør mye penger og et stort ansvar. På anleggene er det plassert flere kameraer, som filmer hele døgnet. Dette blir direktesendt til sentrene på land, der operatørene til enhver tid kan styre kamera og se detaljert informasjon fra anlegget, i merdene og i området rundt, sier Anders Storebø.

– Men dette er kun en del av alt det spennende som skjer, og i tiden som kommer vil vi ha stort behov for kloke hoder og teknologisk kompetanse, og oppfordrer alle interesserte til å følge med på Lerøy sin karriere-side. 

Av Jarle Petterson