Her blir elever med nedsatt hørsel både sett og hørt

På Briskeby videregående skole er undervisningen tilrettelagt for elever med nedsatt hørsel som baserer sin kommunikasjon på talespråket.

– Her er det mindre klasser, høyttaleranlegg og lærerne har god kunnskap om hvordan det er å ha nedsatt hørsel. Vi trenger ikke å anstrenge oss så mye for å få med oss hva som blir sagt, sier Håvard.

– Hvis man hører dårlig, legger man ikke alltid merke til hvor mye man anstrenger seg, før etterpå. Da kan man bli helt utslitt. Man bruker mye energi på å få med seg det som egentlig ikke er så viktig. Her slipper jeg å anstrenge meg, og jeg kjenner at jeg har mye mer energi, legger Signe til.

Er ikke mindre intelligent fordi man hører dårlig

Briskeby videregående skole er en landsdekkende privatskole med tett oppfølging av hver elev og høy kvalitet på undervisningen. Det gir lite frafall og gode resultater. Tilbudet er gratis, og skolen følger ordinære læreplaner for videregående skoler.

– Lærerne har ambisjoner og forventninger til oss. Selv om vi får tettere oppfølging, må vi likevel jobbe hardt for å få gode karakterer. Lærerne forstår at hørselshemmede ikke er mindre intelligente. Vi trenger at noen gjentar det som blir sagt, ikke at de forklarer det enda en gang, sier Marte.

Gøy å diskutere

Det er rundt åtte elever i hver klasse. Elevene forteller at det gjør det lettere å spørre om læreren kan gjenta noe hvis de ikke får det med seg.

– Jeg føler meg trygg i klassen og det er lett å si fra. Alle kjenner hverandre godt, også lærerne. Det gjør at jeg blir mer aktiv i timene, sier Marte.

Signe nikker engasjert.

– Jeg er veldig glad i å diskutere, og det er lettere å gjøre det her enn på andre skoler jeg har gått på, der det er store klasser og vanskelig å få med seg hva alle sier. Jeg syns det er gøy å diskutere og få flere perspektiver på det vi lærer om. Da er det også lettere å forstå, sier hun.

Ønsker du å søke på Briskeby videregående skole, finner du søknadsskjema her

briskebyvgs.no

Tar hensyn til hver enkelt elev

Tea Toft Norderhaug er matematikklærer på Briskeby vgs, og har også skrevet lærebøker i matematikk for videregående skoler. Hun forteller at lærerne får en kartlegging av alle elevene i starten av skoleåret, slik at de kjenner til hver enkelt elevs hørsel. Hun og de andre lærerne gjør en rekke ting slik at elevene lettest skal kunne følge med på undervisningen og på hverandre.

– Vi sitter i hestesko i klasserommet, slik at alle elevene kan se hverandre og har mulighet til munnavlesning. Elevene plasseres slik at alle skal høre best mulig. Når jeg hjelper elever med oppgaver, plasserer jeg meg på den siden av eleven hvor hørselen er best hvis det er behov for det. sier Tea.

Hun passer også på at elevene alltid kan se henne når hun snakker, og at hun ikke skriver på tavlen samtidig.

– Godt lys i klasserommet er viktig, med tanke på muligheter for munnavlesning, så vi trekker for gardinene hvis sola står inn i rommet, sier hun.

Her skal ingen føle seg utenfor

Hvis man hører dårlig, er det lett å falle utenfor sosialt og ikke delta i samtalene. Dette er erfaringer mange av elevene på Briskeby har.

– Man vil ikke være til bry eller virke irriterende, så det er enklere å bare trekke seg unna. Her på skolen er vi opptatt av å legge til rette for mye sosial aktivitet. Elevtjenesten arrangerer kortkvelder, malekvelder og kanonball, og vi drar på klasseturer og har skoleball. Uken før påske drar vi til London, sier Håvard.

Studieturen til London er et av årets høydepunkter for elevene på VG2.Der får elevene praktisert engelsk i et autentisk miljø og besøkt vennskapsskolen som ligger rett utenfor London.

Mye omsorg

Elevene bor på hybel på skolen, og det blir nesten som å være på folkehøgskole. Alle elevene har sitt eget rom, og deler kjøkken. På kjøkkenet sitter det alltid noen man kan si hei til eller slå av en prat med.

– Folk har en stor omsorg for hverandre. De blir godt kjent med hverandre og vi lærere blir godt kjent med elevene. Det synes jeg er veldig hyggelig. De blir nesten som mine ekstrabarn, sier Tea.

Av Marte Frimand