Dagens unge bør forstå hvordan teknologi fungerer, være nysgjerrige og forberede seg på et liv hvor de må godta, ønske og tilpasse seg endringer.
– Teknologien påvirker og endrer hvordan vi lever, leker, lærer og
jobber. Jeg tror det er veldig viktig at de unge greier å beholde noe av
den nysgjerrigheten de er født med. Det trenger de i en verden som
forandrer seg raskt. Ungdommen kommer ikke nødvendigvis fra skolebenken
ferdig utdannet, men de har fått med seg en del basiskunnskaper. For å
følge med, og for å tilpasse seg til det arbeidslivet som eksisterer nå
og som vi får fremover, må de unge være interesserte og villige til å
tilpasse seg et liv med evige forandringer, sier Hans-Petter
Nygård-Hansen som er gründer av kommunikasjonsbyrået KommFrem. Han er
også programleder i en egenprodusert podcast og på egen YouTubekanal,
men først og fremst er han en mye brukt foredragsholder som aller helst
snakker om teknologi og digitalisering.
Nygård-Hansen mener at utdanningsinstitusjonene som skal forberede de unge på det fremtidige arbeidslivet har en lang vei å gå før informasjonsteknologien blir en integrert del av utdanningen.
– Politikerne har begynt å rope varsku, men utviklingen går tregt, sier han.
Det er viktig å forstå teknologien
Mange barn og unge bruker mye teknologi, men er kanskje litt for opptatt av å spille eller se på andre som spiller enn å lære seg hvordan ting virker.
– Ungdommen bør få mer innsikt i hvordan den underliggende teknologien fungerer, det er da de får digitale ferdigheter som de kan bygge et fundament på. De opparbeider seg ikke digitale ferdigheter av å dele et bilde på Instagram. Hvis de forstår hvordan teknologien fungerer blir de også bedre rustet til å møte fremtiden. Men, en ting til er viktig. Alle blir berørt av teknologi, men alle skal ikke jobbe med det. Det mellommenneskelige blir også viktigere og viktigere, for alt kommer jo ikke til å bli digitalsert. Derfor kan fag innen HR, psykologi og filosofi også være gode valg for fremtiden, påpeker han.
En fremtid vi ikke kjenner
Å gi ungdommen råd om en fremtid vi ikke kjenner er vanskelig, men jobber som enten er repeterende, eller som forholdsvis enkelt kan overtas av teknologiske løsninger som roboter eller kunstig intelligens, bør man unngå.
– Det er den typen jobber som kommer til å forsvinne etter hvert, og det er ikke bare snakk om manuelle jobber som renhold eller sjåfører. Også regnskapsførere og saksbehandlere som utfører arbeidet sitt basert på regler er i faresonen.
Endringene vil ramme de eldste hardest
Allikevel ser ikke Nygård-Hansen svart på situasjonen, spesielt ikke for de unge. For samtidig som noen jobber blir borte som følge av robotisiering og digitalisering, vil det også skapes nye arbeidsoppgaver:
– Facebook og Google fikk skylden for at mange arbeidsplasser i mediebransjen forsvant. Det stemmer nok, men bare til en viss grad, for samtidig vokste det frem tusenvis av nye jobber som ikke eksisterte tidligere. Jobber som dreier seg om innholdsmarkedsføring, å være ekspert på søkemotoroptimalisering eller Facebooks algoritmer. Dette er jobber som ikke fantes for ti år siden og som det gjerne er de yngre som har fått.
– Derfor er jeg mindre bekymret for de yngre enn for de eldre. For dem som er femti pluss og har en jobb som ganske enkelt kan erstattes, er situasjonen verre, for sannsynligheten for at de setter seg på skolebenken for å tilegne seg ny kunnskap er ikke særlig stor, sier Nygård-Hansen avslutningsvis.
Av: Tom Backe, [email protected]
