Absolutt alle deler av samfunnet vårt påvirkes av ny teknologi. Som ingeniør eller teknolog kan du være med å utvikle teknologien. Høres det spennende ut?
Gjennom tusener av år har ingeniører og teknologer gjort det umulige
mulig, og forhåpentligvis skal vi fortsette med det i flere tusen år
til. Vi har for eksempel gjort det mulig å sende mennesker ut i
verdensrommet, bygget imponerende bygninger som pyramidene og
Eiffeltårnet, og utviklet internett, som mange i dag ser på som et helt
grunnleggende behov.
Det finnes mange forskjellige retninger innen ingeniør- og teknologifag, men noen av de vanligste er bygg, maskin, elektronikk, energi, kjemi, data, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), geologi, og bioingeniør. De siste årene har det også blitt mer vanlig med kombinasjoner av disse.
Gode jobbmuligheter
Hvert år utdanner vi i Norge cirka 6000 ingeniører og teknologer, og i flere av de ulike ingeniørfagene har vi i dag et stort udekket behov. Et godt eksempel er IKT-næringen, hvor analysebyrået DAMVAD har anslått at vi i 2030 vil ha et underskudd på mer enn 10 000 kandidater. Et annet eksempel er kommunene som sliter med å finne ingeniører til å ta inn etterslepet på forskjellig infrastruktur, som er på mange hundre milliarder. Vi antar også at behovet for flere typer ingeniører og teknologer vil øke i fremtiden, etter hvert som teknologiutviklingen går raskere og raskere. Blant NITOs nyutdannede medlemmer i 2018 hadde cirka 90 prosent fått seg relevant jobb seks måneder etter endt utdanning, og 60 prosent hadde sikret seg jobb allerede før de var ferdig å studere. Det er god grunn til å tro at disse tallene blir enda bedre etter hvert som det blir mer fart i oljeindustrien igjen.
Men hva gjør egentlig ingeniører og teknologer? De løser problemer ved hjelp av kunnskaper innen matematikk og naturvitenskap – veldig forenklet forklart. Men jeg skal gi noen eksempler på hva de kan jobbe med.
Byggverk som tåler vær og vind
Hvis vi skal bygge
en to kilometer lang bro over en fjord i Norge, er det viktig at den
ikke faller sammen. Da utreder en geolog grunnforholdene der broens
fundamenter skal stå, og en byggingeniør tegner broen, foreslår hvilke
materialer som skal brukes, og beregner broens styrke slik at den tåler
påkjenninger av vær, vind og kjøretøyene som bruker broen. Det samme
gjelder hvis vi skal bygge en skole, en boligblokk, eller et
kjøpesenter.
Strøm i stikkontakten og vann i springen
I Norge produserer vi mesteparten av strømmen vår ved hjelp av vannkraft produsert i vassdragene. For å få det til har energiingeniører tegnet og beregnet hvordan de kan utnytte vannets tyngde på best mulig måte til å drive turbiner som generer strøm. Før strømmen kommer i stikkontakten din må den fraktes via høyspentledninger til en transformatorstasjon, hvor den ved hjelp av ulike elektroniske komponenter konverteres til riktig spenning før den sendes ut til huset ditt. Dette distribusjonsnettet er også tegnet og beregnet av ingeniører og montert av dyktige fagarbeidere. Det samme gjelder også om vi utnytter vinden til å lage strøm ved hjelp av vindmøller, eller vannforsyning med tilhørende renseanlegg, som sørger for at du får rent vann i springen.
Førerløse biler og roboter
Biler, slik vi kjenner dem i dag, er komplekse maskiner, og det trengs blant annet både maskin-, elektronikk-, data- og IKT-ingeniører for å bygge en moderne bil. Maskiningeniøren tegner og beregner alle de mekaniske delene, elektronikkingeniøren lager all elektronikken sammen med dataingeniøren og IKT-ingeniøren som lager programmene som vekker kjøretøyet til liv. Og når vi nå er i ferd med å lage førerløse biler, blir programvaren som skal «tenke» og handle som et menneske – eller bedre – enda viktigere. Det byr på flere spennende utfordringer. Den samme typen ingeniører utvikler også roboter som har overtatt mange av de fysisk krevende oppgavene i industrien, eller hjelpemidler som bidrar til mindre belastningsskader i helsevesenet.
Du kan være løsningen på klima- og miljøutfordringene
Om du er opptatt av klimaendringene, og virkelig har lyst til å gjøre en innsats for å løse disse utfordringene, bør du studere de aller tyngste ingeniør- eller teknologifagene. Gjennom tidene har ingeniører og teknologer bidratt til å utvikle løsninger som har gjort livene våre lettere. Som for eksempel å utnytte kull i stor skala til å lage energi for å drive maskiner under den industrielle revolusjonen, eller oppfinnelsen av forbrenningsmotoren. Mange av disse oppfinnelsene har imidlertid bidratt til utslipp av avgass – blant annet CO2 – som påvirker økosystemet på jorden. I dag jobbes det på spreng med å utvikle løsninger for karbonfangst og lagring, miljøvennlig energi, miljøvennlige transportmidler og bærekraftig matproduksjon. For å utvikle disse løsningene er vi helt avhengige av dyktige ingeniører og teknologer, på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.
Det finnes flere måter å bli ingeniør eller teknolog
Felles for de aller fleste ingeniører er at de har gått minst tre år på universitet eller høyskole. Den vanligste veien til opptak på ingeniør- eller teknologistudier er å gå via en studiespesialiserende linje på videregående skole, men mange steder er det også mulig å komme inn på ingeniørstudier via TRES-ordningen eller Y-veien. TRES-ordningen er for søkere med generell studiekompetanse, og innebærer at du tar ekstra kurs i matematikk og fysikk. Y-veien er for søkere som har et relevant fagbrev, og innebærer i tillegg til matematikken og fysikken, også påfyll i fagene norsk og engelsk. Y-vei-ingeniører er ofte ekstra attraktive arbeidstakere, fordi de i tillegg til teorien også har praktiske kunnskaper. Den siste veien inn i ingeniørutdanning er forkurs, som er et år med forberedende kurs innen matematikk, fysikk, kommunikasjon og norsk, og teknologi og samfunn.
Er du nysgjerrig? Synes du teknologi er spennende? Har du lyst til å gjøre verden til et bedre sted?
Av Tobias Lynghaug, Leder, NITO Studentene
