Agderregionen har store ambisjoner om å bli ledende på utvikling av havvindparker til havs. Havvind er foreløpig en ganske umoden teknologi i Norge, og for å realisere disse ambisjonene, trengs det nye og bedre løsninger. Den teknologiske kompetansen må sees i et helhetsperspektiv der bærekraft, miljø, politikk, økonomi og etikk også er viktig.
– Vi har relevante studier på alle nivå innen fornybar energi. Vårt tyngdepunkt er mekatronikk. Det er kort fortalt mekaniske systemer som er styrt av elektroniske systemer som er programmert. Her er flere fagområder involvert, blant annet mekanikk, elektronikk, datateknikk, IKT og kunstig intelligens, sier Geir Grasmo, professor ved Fakultet for teknologi og realfag, Universitetet i Agder (UiA).
Geir Grasmo
Professor ved Fakultet for teknologi og realfag Universitetet i Agder
Universitetet samarbeider tett med den regionale industrien for å utvikle havvindteknologi. Blant samarbeidspartene, er Fremtidens Havvind, Future Materials Norsk Katapult, NORCE og Mechatronics Innovation Lab ved UiA.
Grasmo forteller at hele verden ser til Norge og hvordan vi produserer energien vår selv, men om få år kommer vannkraftenergien til å bli for liten.
– Derfor ønsker vi å utvikle havvindenergi. Vi har et veldig bra innovasjonsmiljø her på Sørlandet, og en kultur for å komme med gode løsninger. Vi ser for oss at vi kan være en bidragsyter, sier han.
Må komme hele regionen til gode
Mikaela Vasstrøm og Laura Tolnov Clausen er førsteamanuenser ved Fakultet for samfunnsvitenskap, UiA. De har forsket på politiske prosesser ved etableringer av vindparker.
Mikaela Vasstrøm
Førsteamanuensis, Institutt for globale utviklingsstudier og samfunnsplanlegging, Universitet i Agder
Laura Tolnov Clausen
Førsteamanuensis, Institutt for globale utviklingsstudier og samfunnsplanlegging, Universitet i Agder
– Vi har sett hvordan vindkraftutviklingen på land skapte store konflikter i Norge. Det ble lagt gode rammebetingelser for utbyggerne, men så glemte man å regulere skattelegging og ivareta kommunenes beslutningsmyndighet. Det førte til mange spørsmål om eierskap, lokaldemokrati og manglende skattelegging, sier Vasstrøm.
– Dersom vi skal lykkes med havvind, er det viktig å utvikle teknologiske og økonomiske løsninger, men også sikre en bred regional verdiskaping som kommer mange til gode, sier hun videre.
Helhetlig planlegging
I arbeidet med et forprosjekt, avholdt Vasstrøm og Clausen et dialogseminar med 60 aktører fra offentlig og privat sektor på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
– Vi finner også at de store, tunge utviklingsaktørene, som skal bygge selve offshore vindkraft, er veldig oppmerksomme på viktigheten av å sikre regional politisk legitimitet, sier Clausen.
Nå har de to forskerne fått med seg 17 partnere, både utbyggere, kommuner, fylkeskommuner, Equinor og det danske havvind-selskapet Ørsted i en søknad til Forskningsrådet
– De vil bidra med kunnskap om hvordan vi kan jobbe med helhetlig planlegging og sikre en bred verdiskaping, sier Clausen.
Nytt, stort kompetansemiljø
I omstillingen fra olje og gass til fornybar energi, skal det bygges opp et stort kompetansemiljø i Agder, blant annet et kompetansesenter. Olje- og energidepartementet har bevilget fem millioner kroner til senteret.
– Her skal vi være en sentral medspiller, sier Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping, UiA.
Gøril Hannås
Viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved UiA
Hun legger til at både næringen og offentlig sektor er opptatt av hvordan man håndterer konsekvensene av denne satsingen, og at de derfor trenger ny kompetanse.
– Vi må utdanne folk som har kompetanse på alt fra ingeniørvitenskap, marinbiologi og økonomi, til jus og samfunnsvitenskapelige problemstillinger knyttet til grønne omstillinger, sier Hannås.
Les mer om:
Tverrfaglige utdanning
– Vi ser at næringen etterspør mer tverrfaglighet i utdanningene. Vi jobber med å utvikle en master i offshore energi hvor tverrfaglighet vil være sentralt, sier Hannås.
Universitetet har etablert flere forsknings- og utviklingsprosjekter i samarbeid med næringsliv og offentlige aktører.
– Vi ønsker å være en viktig kunnskaps- og kompetanseaktør inn mot den nasjonale satsingen på havvind. Da er det en fordel at vi har lang tradisjon for samarbeid, sier viserektoren.
Av Marte Frimand
