Skip to main content
Home » Utdanning og jobb for fremtiden » Læring hele livet som omstillingsmotor for Norge!
Utdanning og jobb for fremtiden

Læring hele livet som omstillingsmotor for Norge!

Mye av endringene vi må gjøre handler om å endre arbeidsform, og slippe inn nye tanker og krefter i utarbeidelsen av utdanningsprogrammer og utdanningsløp. Foto: Getty Images

Gjennom koronaen fikk vi en annen hverdag; hjemmekontor, nye handlevaner på nett, og fordi vi ikke kunne ha sosiale treff møttes vi gjennom ulike digitale verktøy. Norges befolkning og arbeidstakere måtte omstille seg i betydelig grad på kort tid. En omstilling som kan og må fortsette fremover.

Oppdatert kunnskap er nøkkelen til omstillingen av Norge. I NHO sitt kunnskapsbarometer sier én av seks bedrifter at de trenger mer kunnskap for å treffe morgendagens behov. Abelias Omstillingsbarometer viser at Norge taper terreng både på digitalisering og humankapital, målt opp mot land det er naturlig å sammenligne oss med. Dette svekker norsk grønn og digital konkurransekraft.

Behov for økt kompetanse om digitalisering

Fremtiden vil derfor forvente at mennesker utdanner seg gjennom hele livet slik at vi alltid har tilgang på en god og relevant kunnskapsbase. Det betyr at en medarbeider må være villig til å endre arbeidsmetodikk der man er for å være relevant, slik at det er ikke bare arbeidsgiver som må omstille seg, men også menneskene som arbeider der. Dette ble det for eksempel lagt til rette for gjennom tiltakspakker i koronaen til etter- og videreutdanning, slik at ansatte som ble permittert kunne oppdatere og tilegne seg kunnskap på tiltrengt digital kompetanse som AI.

Økt kompetanse om digitalisering blir en nøkkelfaktor for kompetanseheving av befolkningen fremover. Vi har behov for å styrke hele verdikjeden for kompetanse fra anvendt forskning på IKT, vi trenger flere IKT-studieplasser, og vi trenger gode lærerkrefter som kan utdanne i de relevante fagene for næringslivet og offentlig sektor nå og i fremtiden.

Fleksibilitet

Regjeringen må derfor ha en tydelig plan om hvordan vi skal få til et kompetanseløft og legge til rette for et tettere samarbeid mellom næringslivet, offentlig sektor, FoU- og Utdanningssektoren. Gode ordninger i lånekassen og NAV i tilknytning til etter- og videreutdanning for å omstille eksisterende arbeidskraft gjennom for eksempel bransjeprogrammene vil gjøre at vi jobber målrettet omkring kompetanseheving. Mye av endringene vi må gjøre handler om å endre arbeidsform, og slippe inn nye tanker og krefter i utarbeidelsen av utdanningsprogrammer og utdanningsløp. Få inn erfarne mennesker fra næringslivet, offentlig sektor og FoU-miljøene, slik at de aktivt kan være med å utvikle nye studieløp. Få næringsliv og privat sektor mer aktivt inn som veiledere, og lag ordninger for mer praksis i utdanningsløpet. Morgendagens kompetansebase må være fleksibel, og det må faktisk du og jeg være også!

Carina Hundhammer

Leder høyere utdanning og forskning

Tekst: Abelia

Next article