«La barna få lov til å velge studieretning etter interesser og evner». Det var oppfordringen fra ulike bransjer til foreldre i en kronikk i vinter.
Allerede som små viser barna interesse for yrker og arbeidsliv og tar det med seg inn i leken. De skaper seg bilder av hva ulike jobber innebærer, og spiller roller som brannmann, baker, snekker, frisør eller kontorist. Det kan være foreldrenes jobber, eller andres. Det kan være noe de har sett og hørt – eller drømmer om.
Foreldre kan påvirke
Foreldre og familie har stor påvirkningskraft. Deres holdninger og verdier har stor betydning for de unges utdanningsvalg, ifølge forsker Rita Buhl, men foreldre kan ofte oppleve å komme til kort når de skal gi råd til barna om ulike utdanningsveier. Kanskje drømmer ungdommen om å ta en yrkesfaglig utdanning mens foreldrene selv har akademisk bakgrunn. Da blir spørsmålene mange:
– Er barnet mitt egentlig praktisk nok? Vil han få en bra nok jobb? Vil hun greie å skaffe seg en lærlingplass?
Studiespesialisering sees ofte på som den trygge veien. Da holder man alle muligheter åpne. De unge selv følger gjerne strømmen, uten å vite helt hva de vil i fremtiden. Det er naturlig. Som 16-åring vet man ofte ikke det.
Stort behov for fagarbeidere
Mange bedrifter melder at det er svært vanskelig å rekruttere arbeidskraft med yrkesfagutdanning. Det finnes jobber og muligheter som hverken foreldre eller elever flest vet noe om.
– Næringslivet kan peke på hvor behovet for arbeidskraft er, slik at ungdom velger retninger og studieløp bedriftene trenger. Det er mye motivasjon i å velge en yrkesretning som løser viktige oppgaver i samfunnet, stod det i kronikken i Adressa.
Forfatterne, fra Næringsforeningen i Trondheim og Opplæringskontoret for mat og servicefag i Trøndelag, hadde en klar oppfordring:
– Som foreldre har vi et stort ansvar, og vi vil det beste for våre ungdommer. Men det er ikke nødvendigvis høyskole og universitet som er den riktige veien for alle. Selvsagt vil vi fortsatt ha arbeidstakere med mastergrad eller høyere, men i samfunnet generelt har vi et betydelig underskudd på fagarbeidere.
– I mange yrker er det stor mangel på fagarbeidere, som bygg og anlegg, helse og fagutdannede sjåfører. Robotisering og digitalisering øker behovet for tilgang på kunnskap innen elektro og IKT på alle nivå, påpeker de.
Rådgivning
Rådgivningen på skolen skal gi idéer og tips til studie- og yrkesvalg på ungdomsskolen. Den skal også gi tips til foreldre som skal støtte barna sine gjennom mylderet av muligheter.
Dessverre holder ikke rådgiverkvaliteten alltid mål. Det er også vanlig at annerledes forslag møtes med skepsis og elever møtes med forutbestemte holdninger.
I den ferske NOU-en “Jenterom, gutterom og mulighetsrom” laget av UngINorge-utvalget ledet av Loveleen Brenna, forteller ungdommene om kjønnede forventninger.
De kritiserer faget utdanningsvalg, rådgivere og veiledningen. Til bladet Utdanning viser Brenna til eksempler om jenter som ønsker seg elektro, men får vite at de «er bedre enn det».
Dette er holdninger vi må til livs både blant forelder og skoleansatte. Å velge yrkesfag betyr ikke å være mindre god, men faktisk å lytte til seg selv, egne interesser og samfunnets behov innenfor mange felt.
Sammen med skolen trenger foreldre å rustes til å støtte enda flere unge til å velge yrkesfag!
Av leder for foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Gunn Iren Müller
