– Innfører vi ikke koding i skolen snart vil Norge bli utkonkurrert, og ende opp som en digital sinke. Det er dårlig gjort overfor neste generasjon som vil tenke at vi sløste bort muligheten når vi hadde den.
Det sier Simen Sommerfeldt som er daglig leder i den frivillige bevegelsen Lær Kidsa Koding (LKK).
– Vi lever i et digitalt samfunn der mer og mer av det rundt oss blir styrt av datamaskiner. All vekst i næringslivet er avhengig av at vi kan skape IT-systemer, så vi er nødt til å fostre opp folk som forstår seg på det, sier han.
Regjeringen på ballen
I august i år la regjeringen fram en ny digital strategi for grunnskolen og videregående opplæring. Blant tiltakene er at ”koding skal inn i lærerplanen allerede fra barneskolen av, og at koding skal innføres som programfag i videregående”. I tillegg har forslaget til statsbudsjettet vist økt bevilgning til IKT-utdanninger.
Simen Sommerfeldt
Daglig leder, Lær Kidsa Koding
Foto: Bouvet
– Denne nye digitale strategien er en milepæl for oss. Det er en bekreftelse, og det betyr at vi må gire opp arbeidet med skoler – for lærerne kan ingenting om koding. Vi er lettet over at de har vedtatt strategien, men vi er også nysgjerrige på hvordan det vil manifestere seg.
Tiltak for å finne ut av hvordan
Siden LKK startet sitt arbeid i 2013 har omkring 15 andre land innført koding i skolen. Nå er det Norge sin tur, men investeringene er foreløpig ikke store.
– Statsbudsjettet som det er nå tolker jeg som et tiltak for å finne ut av hvordan. Også må det senere bevilges mye mer penger for å få ting gjort. Strukturen i skoleverket i dag er ikke forberedt på slike sentrale grep, og det samme gjelder lærerutdanningen. Det må stilles midler til kommunene slik at de kan legge til rette for etterutdanning og annet de trenger for å klare dette. Og her er det snakk om masse penger, så de må bare fortsette å pushe på, sier Sommerfeldt.
Et spørsmål om hvordan og når
– IT er en av Norges største bransjer, men likevel kan svært få koding. Selv mange av de som begynner å studere informatikk kan ikke kode – det er som å skulle ta norsk hovedfag og ikke kunne stave, poengterer Sommerfeldt, som likevel er positiv til fremtiden:
– Jeg tror to ting kommer til å skje. 1) dagens arbeidstakere vil føle seg forbikjørt av den nye generasjonen som kan programmering, og 2) selvfølgelig får vi koding inn i skolen – spørsmålet er bare hvordan og når.
